Bok og samfunn - 1998

Elektronisk publisering:

Skal universitetene nærme seg forlagsvirksomhet? Hvordan blir rollefordelingen innenfor elektronisk publisering av vitenskapelig produksjon? Det hersket en samarbeidsvillig, teknologioptimistisk stemning da aktørene innenfor feltet nylig samlet seg i Bergen.

Om lag 220 personer var til stede under Nordisk konferanse om elektronisk publisering i Bergen fra 17. til 18. februar. Deltagerne kom fra mange bransjer og samfunnsområder som på ulike måter blir berørt av feltet - bibliotek, høyskoler, universiteter og forlag. Til tross for potensielle interessemotsetninger og prestisjekamper rådet et klima av samarbeidsvilje og pragmatisme.
- Vi ville finne ut hvordan status var innenfor feltet i Norden, sier prosjektleder Jostein Helland Hauge ved Universitetsbiblioteket i Bergen som arrangerte konferansen.

Ambisiøs satsning

Universitetet i Bergen har kommet langt i sin satsning på elektronisk publisering. Blant annet er siktemålet til det såkalte FULLDOK-prosjektet å bygge opp et elektronisk bibliotek over vitenskapelig produksjon ved Universitetet. Foreløpig er dette et pilotprosjekt, men Universitetsbiblioteket vil i løpet av våren foreslå et mer permanent opplegg for ledelsen ved Universitetet i Bergen.
- Vi ønsker å gi en oversikt over publikasjoner og andre resultater av forskning, helt ned til mindre rapporter og instituttserier, sier Helland Hauge. - De universitetsansatte har gitt oss rett til å legge ut forskningsresultatene sine, men de har anledning til å publisere den samme forskningen andre steder. Vi har gjort avtaler med hver enkelt bidragsyter om bruken av materialet. Vi har avvist folk som allerede hadde avtaler om å gi materiale til tidsskrifter for å unngå rettighetsproblemer. Poenget for oss er ikke eksklusivitet. Universitetet kan ikke uten videre overta forlagsrollen. Materialet må lagres i omgivelser med en viss lagringstid. Tradisjonelle forlag har klare fordeler i dag, med sine merkenavn og innarbeidete "kvalitetsstempling". Men mye som blir produsert på universitetene kommer ikke fram gjennom forlagene i dag. Her ligger det en utfordring, sier Helland Hauge.

Samfunnsansvar

Rektor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, gjorde seg på konferansen til talsmann for en ambisiøs elektronisk strategi, blant annet ut fra begrunnelser om informasjonsplikt overfor samfunnet.
- Det er investert millionbeløp i forskerne, deres plikt er å tilbakerapportere til samfunnet og andre forskere. Dessuten ligger det en kvalitetssikring i å eksponere seg selv for overprøving og faglig kritikk.
Universitetsbiblioteket har drevet fram en satsing på elektronisk publisering ved Universitetet i Bergen. Jeg har ikke selv hatt noe direkte med det å gjøre, men dette er noe universitetsledelse og forskningsråd nå må fokusere på. Det er ingen tvil om at elektronisk tilgjengelighet må være en generell målsetning for forskersamfunnet.
- Hva med opphavsretten, tror du forskere vil være villig til å måtte publisere resultatene sine på universitetets sider på Internett?
- Det finnes både praktiske, juridiske og økonomiske problemstillinger knyttet til planene om elektronisk publisering. Vi har ikke fått utarbeidet presise modeller for dette ennå, men dette må kunne løses for eksempel gjennom en standardkontrakt mellom forsker, forlegger og institusjon.

 

Krav om tilgjengelighet

- Skal universitetene ta på seg et forleggeransvar?
- Egentlig ikke, vi vil ikke trekke inn økonomiske gevinster på forskningsresultater eller gå ut i publiseringsmarkedet i konkurranse med forlag og tidsskrifter, men vi har en oppgave som tilrettelegger og formidler. De ansatte vil fortsatt ha fulle åndsverksrettigheter.
- Men du ønsker å pålegge ansatte å gjøre produksjonen sin elektronisk tilgjengelig?
- Frivillig samarbeid bør selvsagt være utgangspunktet, men en kan tenke seg en standardisering i form av krav. Vi kan ikke akseptere at det utføres forskning for offentlige midler som ikke blir gjort tilgjengelig for allmennheten og andre forskere innen rimelig tid. Bøker som er gjort tilgjengelige elektronisk i Finland har solgt klart bedre enn andre bøker.
Internett er et ganske anarkistisk medium. Det ligger i kortene at det ikke er nok at en tekst finnes på verdensveven for at den skal anses som et publisert vitenskapelig arbeid. For at noe skal være utgitt må det ha en utgiver. Det er nødvendig med en formell markering av at noe er utgitt, slik at det finnes i en historisk og autentisk form.
- Skal universitetet ta seg av denne markeringen?
- Det kan like godt være et forlag, men om nødvendig må universitetet selv ta ansvaret for dette. Uansett ligger det til rette for en samtale mellom universitetene og forlagene om slike problemstillinger. Forlagene vil ha interesse av et samarbeid. De kan øke sin distribusjon og salg ved et samarbeid med oss. Alt universitetet trenger er i utgangspunktet en peker som viser hvor materialet stammer fra og hvor dokumentet og bakgrunnsmaterialet for forskningen finnes. Vi kan holde den økonomiske siden i parantes foreløpig, men er selvsagt interessert i samtaler med forskernes organisasjoner og med forlagene om dette.

Samarbeid er nødvendig

Forlagsbransjen var representert på konferansen ved blant annet direktør Terje Osmundsen i Universitetsforlaget. Osmundsen sa i foredraget sitt at forlagets rolle ved elektronisk publisering blant annet burde være å sikre tilgjengelighet, vedlikeholde stoffet, sikre god organisering av basen og gjøre den attraktiv for forskere/forfattere og studenter. Osmundsen tok vel imot Jan Fridthjof Bernts synspunkter:
- Vitenskapelige forlag som har en strategi for elektronisk publisering har slitt med manglende entusiasme og interesse for dette fra forskernes side. Jeg ser signalene fra rektor Bernt som spennende. Vyene kan virke truende hvis man kun ønsker å produsere bøker, men vi satser på digital publisering og ønsker å være det avgjørende bindeleddet til publikum, nasjonalt og internasjonalt. - Informasjonsstrømmen er i en eksplosjonsartet utvikling, dermed blir det viktig å kunne ta seg av pakking, tilrettelegging, kvalitetssikring og markedsføring internasjonalt. Internett er ikke bare en lagringsplass. Noen må ivareta kvalitet. Vi har allerede høstet verdifulle erfaringer som utgiver av flere elektroniske tidsskrifter.
- Hvordan kan forlagene samarbeide med universitetene om elektronisk publisering?
- Store investeringer må til, og dette vil uansett tvinge fram et samarbeid mellom aktørene. Forlagene trengs ikke for ganske enkelt å legge noe ut på Internett, men vi kan bidra med å lage informasjonspakker som kan lanseres internasjonalt. Det å lage elektroniske tidsskrifter er en stor jobb, og en slik tilrettelegging er ikke universitetsansatte betalt for å gjøre.

Tekst: Kjetil A. Brottveit
Bok og samfunn

Nordisk konferanse om elektronisk publisering