Forlag og trykkeri har i flere hundre år vært de sentrale aktører i produksjon og distribusjon av forfatterskap og vitenskap gjennom trykksaker.
På denne konferansen ønsker vi å sette noen spørsmålstegn omkring det med elektronisk publisering og elektroniske dokumenter. Ikke om disse eksisterer eller er kommet for å bli, for det er de jo.
Elektronisk lagring av informasjon har foregått og vært i utvikling i flere tiår. Våre bibliotek har lenge brukt elektronikken som lagring for sine kataloger, referanseverker, ordbøker og andre store mengder med informasjon. Elektronisk lagring har nå blitt det eneste alternativet for mye av denne type informasjon.
Oppkobling til store databanker er blitt en del av hverdagen også innen forskning og undervisning. Forskerne, forfatterne og andre utveksler resultater og opplysninger seg imellom ved hjelp av elektronikken. Spørsmålet er ikke lenger om vi skal ha elektroniske publikasjoner eller ikke, MEN:
Hvor mye skal dette erstatte andre publikasjonsformer.
Hvem bestemmer om det skal publiseres elektronisk eller på annen måte? Er det forfatteren, forlag eller andre som tar avgjørelsen?
Hvordan skal dette organiseres innen institusjonen og i samfunnet ellers?
Det nye er at gjennom WEB teknologien kan hvem som helst publisere sine arbeider direkte gjennom Internett for en hel verden. Utveksling av informasjon, resultater og annen forfatterskap kan foregå umiddelbart.
Spørsmålene i denne situasjonen er:
Tar samfunnet hensyn til den nye situasjonen?
Hva gjør forlagene?
Kan forfatterne gjøre som de vil?
Hvem kvalitetsikrer informasjon?
Må alle ha tilgang til Internett for å orientere seg i forfatterskapen og den vitenskapelig produksjon?
Skal lærestedene engasjere seg i en større produksjon av resultater, eller skal forlagene fremdeles produsere og distribuere det meste.
Motorveiene er bygget, spørsmålet er hvem bestemmer hvilke biler som skal kunne ferdes på disse motorveiene.
Hvilke rolle skal bibliotekene ha?
Tradisjonelt skal bibliotekene lagre og stille informasjon, vitenskapelig- og annen forfatterskap til disposisjon for andre. Mye av det som publiseres ved institusjonene kommer aldri til forlagene for utgivelse. Men bibliotekene skal også ha dette i sine samlinger for å gjøre det tilgjengelig for andre. Blir disse publikasjoner ved institusjonen et mindreverdig produkt i forhold til å gi det ut på et mer kommersialisert forlag? Får vi et A lag og et B lag?
Eksempler på publikasjoner som gis ut ved institusjonene:
Hovedfagsoppgaver, Dr.grads arbeider som ikke er publisert i andre tidsskrifter eller bøker, rapporter og andre interne dokumenter (grått materiale).
Spørsmålet er om bibliotekene skal aktivt gå inn for å gjøre publisere denne type materiale elektronisk. Dermed kan digitale institusjonspublikasjoner løse problemet med vanskelig tilgjengelig "grått" materiale. Skal bibliotekene gå i gang med en digitalisering av deler av sine samlinger for å gjøre de tilgjengelige for alle? Skal bibliotekene komme aktivt med i framstillingen av undervisningsmateriale og lærestoff ved institusjonen og bli mer integrert i læringsprosessen enn tidligere?
Dersom et fulltekstdokument blir koblet opp mot bibliotekets katalogpost, vil det være en stor effektivisering både for den som søker dokumentet, og for biblioteket som skal skaffe og formidle. Dette blir en sentral oppgave for bibliotekene i utbyggingen av det elektroniske bibliotek. Her må produsenten, forskeren/forfatteren, på den ene siden samarbeide med biblioteket/institusjonen på den annen side.
Forholdene må legges til rette ved institusjonen med hensyn til økonomi, strategi og strukturen ellers uten at det blir for mye sektortenking..
Konferansedagene
På konferansens første dag vil vi få høre hvordan noen institusjoner har organisert arbeidet med elektronisk publisering og det elektroniske bibliotek. Institusjoner i frontlinjen vil fortelle om sin virksomhet og sine erfaringer.
Morgendagen er viet hvordan vi skal ta fatt i denne situasjonen for videre utvikling. Her står produsentene i søkelyset og hvilke utfordringene de står over.
Er vi beredt å ta utfordringene, eller blir universitetene og høyskolene inkl. bibliotekene statister i forhold til andre kommersialiserte krefter som vil overta styringen og utviklingen uten at vi har noe vi skulle ha sagt?
Er dagens teknologi et mellomstadium for noe helt nytt?
Vil den informasjon som vi i dag lagrer elektronisk være tilgjengelig for våre etterkommere?
Står vi ovenfor helt nye rollefordelinger?
Denne konferansen er støttet av NORDINFO ( Nordisk samarbeidsorgan for vitenskapelig informasjon). NORDINFO har i de fire siste åra vært med på å bygge opp tre nordiske kompetansesentra, og ett av disse er Nordisk kompetansesenter for elektronisk publisering ved VTT informasjonstjeneste, Espoo, Finland. Målsetningen for dette er utviklingen omkring elektronisk publisering til fordel for nordiske bibliotek, informasjonsentra og forlag. Vi får anledning til å høre deres erfaringer. Det kan her nevnes at NORDELIB har inngått et samarbeidsprosjekt med UNESCO om "Guidelines on Internett Applications in Library"
Så vil jeg invitere dere til to dager med offensiv og konstruktiv debatt og et hyggelig kollegialt samvær her i Bergen.
Wellcome also to our foreign speekers. Bergen University Library wish you very wellcome and hope you also can have the opportunity to exchange good idears and discussions with your colleguas.
I hope you find some colleguas who are willing to translate for you.
Velkommen til Bergen og lykke til.
Kari Garnes