Det er en rekke grunner til at forskere vil publisere. Det ideelle
formål er å spre ny viten og ny innsikt, men det er
også en rekke andre motiver som deltakelse i faglige meningsutvekslinger,
få en kvalitetsbedømmelse av sine arbeider, arkivere
sine resultater for fremtiden, markere rettigheter og prioriteter,
styrke sine kvalifikasjoner, og i enkelte tilfeller også
å tjene penger. Dagens publiseringssystem er tilpasset disse
behovene, men har også en rekke ulemper. Det er en vanlig
klage at "Det publiseres alt for mye", informasjonsmengdene
er blitt uhåndterlige, kostnadene er nok til å knekke
ethvert bibliotekbudsjett. I tillegg er det anklager om at adgang
til prestisjetunge tidsskrifter blokkeres av av visse monopoliserende
grupper innen faget.
Spørsmålet er om universitetsintern publisering kan
konkurrere med eller finne en nisje ved siden av den tradisjonelle
vitenskapelige publiseringen. Dersom den skal ha interesse for
forskeren, er det åpenbart at den må nå utenfor
eget universitet. I foredraget vil jeg drøfte hvordan universitetsintern
publisering klarer seg målt mot de motiver forskeren har
for å publisere. Et sentralt punkt vil være kvalitetssikring
som allerede idag er et problem i forbindelse med elektronisk
publisering. Muligens vil dette kreve avtaler i form av internasjonale
konvensjoner før en kan komme frem til et system for elektronisk
publisering som forskerne vil akseptere på lik linje med
tradisjonell publisering. Alternativt kan man tenke seg at den
elektroniske publiseringen vil finne en egen nisje hvor forskerne
kan nyte godt av dens særlig fordeler.
Knut Fægri
Prorektor
Universitetet i Oslo
P.b. 1033 Blindern
N-0315 Oslo
knut.fagri@kjemi.uio.no