Elektroniske oppslagstavler (BBS) i Noreg

• Forord
• John Perry Barlow: "A Declaration of the Independence of Cyberspace"

1. INNLEIING

2. TEORETISK/METODISK RAMMEVERK: PIERRE BOURDIEU SIN FELTTEORI

• 2.1 Nokre vitskapsteoretiske og epistemologiske grunnlagstrekk
• 2.2 Hovudomgrep i Bourdieu sin feltteori
• 2.2.1 Habitus
• 2.2.2 Kapital
• 2.2.3 Sosiale rom
• 2.2.4 Sosiale felt
• 2.3 Feltomgrepet som forskingsreiskap for studiar av dominans-strukturar

3. FYRSTE FASEN I FELTANALYSEN

• 3.1 Innleiing
• 3.2 Tidlege strategiar for feltanalysen
• 3.3 Oppstartsfasen. Metode og gjennomføring
• 3.3.1 "Feltstudiar"
• 3.3.2 Litteratursøk
• 3.3.3 Dei fyrste intervjua
• 3.3.4 "Cyber-etnografi"? Nokre tankar om metodevalet
• 3.4 Fyrste forsøka på feltkonstruksjon: Symbolske hierarki og distinksjonar
• 3.4.1 "Kan du fortelle meg hva han holder på med der nede? For det aner ikke vi!"
• 3.4.2 Lingvistisk kapital?
• 3.4.3 Identitetseksperimentering: Bruk av alias
• 3.4.4 Demo-grupper og "scenes"
• 3.5 Problematiske sider ved konstruksjonen
• 3.5.1 Kontroll med brukarane og manipulering av basen
• 3.5.2 Basane som differensierte institusjonar
• 3.5.3 Kampen om brukarar og andre stridar mellom sysopane
• 3.6 Element av ein historisk differensieringsprosess?
• 3.6.1 Strukturell underordning? Datakommunikasjon i Noreg før 1985
• 3.6.2 Dei fyrste opne BBSane i Noreg 1984-85
• 3.6.3 Veksten av basar og BBS-brukarar i Noreg 1984-1995
• 3.6.4 Framveksten av ein heimedatamarknad i Noreg
• 3.6.5 Historiske teikn på sjølvstendiggjering av praksisområdet?
• 3.7 Førebels avgrensing av feltanalysen

4. PRODUKSJONEN AV DET NYE DATAMATERIALET

• 4.1 Innleiing
• 4.2 Plan for den vidare dataproduksjonen
• 4.3 Produksjonen av dei nye intervjua
• 4.4 Konstruksjonen av ein survey til sysopane
• 4.4.1 Databehov og datatilfang for kvantitative data
• 4.4.2 Hovudgrupper av variablar medtekne i skjemaet
• 4.4.3 Valet av ein elektronisk distribuert survey
• 4.4.4 Konstruksjonen av spørjeskjemaet
• 4.4.5 Utval og berekning av populasjonen sin storleik
• 4.5 Den praktiske gjennomføringa av surveyen
• 4.5.1 Distribusjon
• 4.5.2 Sikring av anonymitet
• 4.5.3 Resultat for surveyen
• 4.6 Kort om eigenskapar ved det innkomne surveymatrialet
• 4.6.1 Konkluderande merknadar om representativitet
• 4.7 Avsluttande merknadar om sysop-surveyen
• 4.7.1 Surveyen som ein del av sysopane sine stridar
• 4.7.2 Andre merknadar til gjennomføringa av surveyen
• 4.8 Brukar-surveyen. Eit opplegg som havarerte.

5. SOSIALE SKILJE: SYSOPANE SINE LIVSVILKÅR OG HABITUS

• 5.1 Innleiing og framgangsmåten til dei vidare analysane
• 5.1.1 Begrunning for valet av multippel korrespondanseanalyse
• 5.2 Inngangsvilkåra for sysopane
• 5.2.1 Praksis som møtestaden for to historiar
• 5.2.2 Inngangsbilletten til sysopane
• 5.2.3 Motiv for å drive ein BBS
• 5.3 Datainteresse som eit klassefenomen
• 5.3.1 Frå datafreaken som avvikar og datainteresse som personleg trekk . . .
• 5.3.2 . . . til interesse knytt til systematiske variasjonar i livsvilkår
• 5.3.3 Kort merknad til bruken av habitusomgrepet
• 5.3.4 "Vi hadde jo ikkje noe peiling, men vi fant ut vi likte det." (S-4)
• 5.3.5 Skilnader i personleg databruk i statistikk for Noreg
• 5.4 Korrespondanseanalyse av agentane sine tidlege livsvilkår
• 5.4.1 Innleiing
• 5.4.2 Val av aktive kategoriar
• 5.4.3 Eigenverdiar og hovudtal for konstruksjonen. Stabilitetsproblematikk
• 5.4.4 Nokre merknadar til korrespondansekartet
• 5.4.5 Tolking av bidraga til akse 1-2 si orientering
• 5.5 Oppsummering

6. BBS SOM KULTURELLE INSTITUSJONAR

• 6.1 Innleiing
• 6.2 BBS som institusjonar - forsøk på klargjering
• 6.2.1 Sysopen sin tidsbruk på basen
• 6.2.2 Brukarane sine disposisjonar og tenester på basen
• 6.2.3 Brukarar og administratorar som ein del av basen sine tenester
• 6.2.4 Homologiar mellom sysopen og brukarane på basen
• 6.2.5 Homologiar mellom sysopen og andre administratorar på basen
• 6.2.6 BBS som ein type kulturell institusjonar?
• 6.2.7 Moglege former for kapital
• 6.3 Korrespondanseanalyse av BBS som kulturelle institusjonar
• 6.3.1 Val av aktive kategoriar
• 6.3.2 Eigenverdiar og hovudtal for konstruksjonen. Stabilitetsproblematikk.
• 6.3.3 Tolking av bidraga til akse 1-3 si orientering
• 6.3.4 Struktur og hovudopposisjonar
• 6.4 Passive punkt: Samfall mellom MKA 2 og opposisjonane i MKA 1
• 6.4.1 Harmonerande opposisjonar
• 6.4.2 Ein sosial transformasjon?
• 6.5 Oppsummering

7. SYSOPAR SINE HALDNINGAR TIL DATAKULTURELLE PRAKSISAR OG BRUKARGRUPPER

• 7.1 Innleiing
• 7.2 Variasjonar i sysopane sine haldningar til datakulturelle praksisar
• 7.2.1 Innleiing
• 7.2.2 Val av aktive variablar til matrisa.
• 7.2.3 Eigenverdiar og hovudtal for konstruksjonen. Stabilitetsproblematikk
• 7.2.4 Tolking av bidraga til akse 1-2 si orientering.
• 7.2.5 Passive punkt: Samfall mellom MKA 3 og opposisjonane i MKA 1 og MKA 2
• 7.2.6 Oppsummerande tolking og drøfting av konstruksjonen
• 7.2.7 Ein distinksjons-effekt?
• 7.3 Sysopane sine haldningar til BBS-brukarar
• 7.3.1 Innleiing
• 7.3.2 Val av aktive kategoriar til matrisa
• 7.3.3 Eigenverdiar og hovudtal for konstruksjonen
• 7.3.4 Tolking av bidraga til akse 1-2 si orientering
• 7.3.5 Passive punkt: samfall mellom MKA 4 og opposisjonane i MKA 1 og MKA 2
• 7.3.6 Variasjonar i brukarane sin verdi som kapital for sysop?
• 7.4 Avsluttande merknadar og oppsummering

8. SERIØS ELLER USERIØS?

• 8.1 Innleiing
• 8.2 BBS under press
• 8.2.1 Politiaksjonar mot sysopar og overvaking av miljøet
• 8.2.2 Trugsmål om lovregulering av BBS-drift
• 8.2.3 Pressedekning
• 8.3 Ein moralsk panikk?
• 8.4 Fylgjer av press
• 8.4.1 Reaksjonar i miljøet og gruppedanning
• 8.4.2 Seriøs eller useriøs?
• 8.5 Korrespondanseanalyse av haldningar til "useriøse" praksisar
• 8.5.1 Val av aktive kategoriar og stabilitetsproblematikk
• 8.5.2 Eigenverdiar og hovudtal for konstruksjonen
• 8.5.3 Tolking av hovudopposisjonane akse 1-2
• 8.5.4 Passive punkt: samfall mellom MKA 5 og opposisjonane i MKA 1 og MKA 2
• 8.6 Oppsummering

9. AVSLUTNING

• 9.1 Innleiing
• 9.2 Skisse av ein felthistorikk for norske elektroniske oppslagstavler
• 9.2.1 Dei fyrste BBSane
• 9.2.2 Ein sosial transformasjon
• 9.2.3 Differensiering og polarisering
• 9.2.4 Invasjonen av barbarar
• 9.2.5 Kampen for å overleve
• 9.3 Seriøs eller useriøs?
• 9.4 Eit felt?
• 9.5 Avsluttande merknadar
• 9.5.1 Etterord for feltkonstruksjonen
• 9.5.2 Nokre refleksjonar over bruken av Bourdieu si felttilnærming
• 9.5.3 Kvar vart av det særeigne ved praksisområdet?

LITTERATURLISTE

VEDLEGG________________________________________________________________________

Sist oppdatert: 12. januar 1998