BLØTDELSREUMATISME

Definisjon

Smerte og funksjonstap forårsaket av lidelser i bevegelsesapparatets ikkeartikulære deler, f. eks. sener, seneskjeder, senefester, bursaer, muskler og ytre leddkapsel. 20­30% av voksne har betydelige eller lettere symptomer på bløtvevreumatisme, som er vanlig årsak til sykemeldinger, men sjelden til invaliditet. Kan skyldes overbelastning av de ekstraartikulære strukturer, enten ved traume eller kronisk overbelastning i arbeide eller sport. Psykiske faktorer spiller ofte en vesentlig rolle, fordi man da ofte får en økt muskeltonus som igjen fører til sekundære muskelsmerter.

Tendinitt

Senefiberdegenerasjon evt. med inflammasjon i seneskjeden. Medfører smerter ved bruk av senen. Av og til kan man se kalknedslag langs senen røntgenologisk (peritendinitis calcarea). Fin krepitasjon kan føles over den bevegende senen. Sees hyppigst i nakkefester, skulder, albue og achillessenen.

Behandling

Avlasting. Tverrmassasje. Øvelser. Varme. Steroidinjeksjon.

Tendovaginitt

Inflammasjon i seneskjeden medfører hevelse og væskeansamling. Sees hyppigst på håndryggen ved RA.

Behandling:

Steroidinjeksjon. Ved langvarig affeksjon tenosynovectomi.

Bursitt

150 slimposer er lokalisert mellom faste og bevegelige strukturer, ofte leddnært. Kan bli betente, ømme og hovne ved overbelastning og inflammatoriske reumatiske sykdommer. Dette sees hyppigst i bursa subacromiale, bursa olecrani, bursa trocanterica og bursa anserina.

Behandling:

Avlastning. Steroidinjeksjon. Antiflogistika.

Myoser/myofasciale smerter

Ømme, lokaliserte konsistensfortykkelser i muskulaturen. Vanligst i nakken og vanlig årsak til hodepine. Myoser i infraspinatus gir ofte utstrålende smerter dorsalt og ulnart nedover over­ og underarm. Pectoralismyoser kan forveksles med angina pectoris. Er også hyppig i glutealregionen, og myoser i m. piriformis kan gi ischiaslignende plager. Gir både ømme punkter ("tender points") og triggerpunkter (trykk gir utstrålende smerter til områder et stykke fra smertepunktet).

Behandling:

Avlasting. Fysioterapi. Øvelser. Varme. Tricycliske antidepressiva.

Periartrosis humeroscapularis

Også kalt "frozen shoulder". Er en betennelse i skulderleddets ytre leddkapsel. Det påvises innskrenket bevegelighet i alle plan og smerter. God prognose ­ blir bra uten behandling, men det tar tid. Fysioterapi er kontraindisert ­ la skulderen være i ro. Steroidinjeksjoner intraartikulært evt. Solumedrol i.v. kan korte ned på sykdomsforløpet.

FIBROMYALGI

Definisjon/forekomst

Kronisk smertesyndrom karakterisert ved generalisert smerte i muskulatur og/eller skjelett. Uttalt ømhet i "tender points" veldefinert i muskulatur. Ofte assosiert med tretthet, hodepine, søvnforstyrrelser, parestesier, angst, følelsen av hovne fingre, morgenstivhet, dyspepsi og colon irritabile. Plagene kan forverres av kulde, værforandringer, stress, angst, varme.

Påvises hos 3­5% av befolkningen ­ majoriteten er kvinner. Årsak ukjent, men psykososiale forhold synes å spille vesentlig rolle.

Diagnose. Ved klinisk undersøkelse ingen objektive funn og normale blodprøver

ACR­kriterier for klassifikasjon av fibromyalgi (1990):

Fibromyalgi når begge punktene er oppfylt. Generalisert smerte må ha vart i minst 3 måneder. Annen sykdom utelukker ikke diagnosen.

1. Sykehistorie med generalisert smerte:
   Smerte som samtidig finnes på høyre og venstre side av kroppen, over og under livet. Aksial smerte skal være tilstede. Smerte i skuldre og glutealregion regnes som sidesmerter ­ ikke aksial.

2. Palpasjonsutløst smerte i 11 av 18 veldefinerte tender points:
   Det er 18 veldefinerte tender points i muskulatur symmetrisk lokalisert (se tegning). 11 av disse må gi smerter ved trykk (4 kg).

BILDE

Forløp, prognose og behandling

Vanligvis kronisk forløp. Ingen god terapi er i dag tilgjengelig. Fysioterapi hjelper vanligvis ikke ­ regnes som kontraindisert. Tricycliske antidepressiva kan bedre søvnen og hjelpe hos enkelte. Antiflogistika kan være til hjelp hos enkelte. Smertestillende skal ikke brukes. Bruk bare paracetamol og håndkjøpspreparater! Systematisk trening (low impact aerobic) kan hjelpe ved at pasientene lærer å takle smertene på en bedre måte. Smertene forblir imidlertid uendret. Psykomotorisk trening hos fysioterapeut kan hjelpe enkelte.

Håndtering i praksis Behandles av allmennpraktiker. I behandlingsresistente og langvarige tilfeller henvises reumatolog. Vær forsiktig med bruk av smertestillende og antiflogistika. Ved henvisning til fysioterapeut forsøk å holde kontakten med fysioterapeuten om utvikling. Gi ikke fysioterapi i det uendelige uten at det er sikker effekt. Unngå lange sykemeldinger. Ved fibromyalgi finnes en del differensialdiagnoser. Reumatologen er gjerne konsulent for diagnostikk ­ man unngår da å ta feil av f. eks. thyroideasykdom, malabsorbsjon, eller andre reumatiske sykdommer (eks. Sjögrens syndrom). Henvis heller til det lokale aerobiclaget enn til fysiotera­peut og langvarige sykemeldinger.

Triggerpunkter ved fibromyalgi

---