OSTEOPOROSE

Definisjon

En generalisert skjelettsykdom karakterisert av lav benmasse og forringet mikroarkitektur i benvevet, med derav følgende økt benskjørhet og økt risiko for frakturer.

WHOs definisjon:

Osteopeni: Lav benmasse:
Benmasse mellom 1 og 2,5 SD lavere enn maksimal benmasse målt hos 20 ­ 40 åringer.

Osteoporose: Benmasse mer enn 2,5 SD under maksimal benmasse.

Alvorlig osteoporose: Benmasse mer enn 2,5 SD under maksimal benmasse med en eller flere frakturer.

Osteoporose skyldes en ubalanse mellom oppbygging og nedbryting av benmasse. Den reduserte benmassen er klart relatert til økt risiko for frakturer. 10% reduksjon av bentettheten i hoften (tilsvarer 1SD) øker den relative risikoen for frakturer med 170%, mens 10% reduksjon av benmassen i ryggvirvler øker den relative risikoen for frakturer med 190%. Lårhalsfrakturer har alvorlige konsekvenser, i det 1 av 5 pasienter dør årlig på grunn av komplikasjoner, 1 av 4 pasienter vil trenge kommunal eldreomsorg, og 1 av 3 får ikke tilbake normal mobilitet. I Norge er det 48.000 osteporoserelaterte frakturer hvert år ­ de fleste hos kvinner. Det årlige normale bentap er 1­2% hos kvinner postmenopausalt og tilsvarende 0,3­0,5% hos menn. Over 50 års alder påvises osteoporose hos 1 av 4 kvinner og hos 1 av 8 menn.

Sikre risikofaktorer for utvikling av osteoporose

­ hvite, asiatere	­ kronisk steroidbruk
­ høy alder	­ langvarig sengeleie
­ tidlig menopause
­ oophorectomi premenopausalt

Behandling

Generelle tiltak

Identifisering av høyrisikopasienter
Måle bentetthet hos utvalgte
Calcium 1500 mg til postmenopausalekvinner
Vitamin D: 400­800 IE/dag til eldre. 200 IE/dag til yngre
5 ml tran inneholder 400 IE
Mosjon
Eliminere risikofaktorer

Spesifikk behandling

Østradiol 1­2 mg daglig kombinert med gestagener postmenopausalt
Bisfosfonater (ikke til unge)
Androgener til menn
Kalcitonin 200 IU nasalt daglig