SPONDYLARTROPATIENE

Former

  1. Pelvospondylitt (Mb.Bekhterev)
  2. Reaktiv artritt
  3. Artritt ved inflammatorisk tarmsykdom
  4. Psoriasisartritt

Fellestrekk

1. PELVOSPONDYLITT (Mb. Bekhterev, ankyloserende spondylitt).

Definisjon

Kronisk, inflammatorisk, systemisk, reumatisk sykdom som hovedsakelig affiserer axial­skjelettet med sacroileitt som det mest karakteristiske kjennetegn. Kan også affisere perifere ledd og indre organer.

Diagnose

Klinikk

Skjelettet: Utenfor skjelettet:
­ axial artritt (sacroileitt og spondylitt) ­ iridocyclitt (25%)
­ artritt i skuldre og hofter ­ hjerte og ascenderende aorta (14%)
­ perifer artritt (25%) ­ lunge (apical fibrose)
­ annet: entesopatier, osteporose, spondylodiscitt ­ cauda equina syndrom
  ­ amyloidose

Epidemiologi

Prevalens: 0,5% (Nord­Norge 2%). Mann:kvinne = 3:1. 95% er HLA B27­positive. Av alle HLA B27­positive er det kun ca. 10% som utvikler Bekhterev. Arvelighet: 20% av HLA B27­positive barn av Bekhterev foreldre får sykdommen.

Symptomer

Kliniske funn

Kyfose. Scoliose. Innskrenket bevegelighet i LS­columna (Schobers test). Innskrenket thoraxekskursjon (brystmål).

Klassifikasjonskriterier (ACR New York kriterier 1966)

Klinikk:
  1. Innskrenket bevegelighet i korsryggen (framover, bakover og sidebøy)
  2. Smerte i korsrygg­/halebensregionen nå eller tidligere
  3. Innskrenket bevegelighet i thorax til 2,5 cm på høyde med intercostalrom 4

Definitiv pelvospondylitt foreligger dersom:

  1. Pasienten på rtg. har økt sklerose på begge sider av begge ileosacralledds leddspalter med ujevn leddflate, samt i tillegg minst ett klinisk tegn som angitt ovenfor.
  2. Pasienten har minst ett rtg.­funn på den ene sidens ileosacralledd eller økt sklerose på den ene siden av ileosacralleddet med ujevn leddflate og klinisk funn 1, eller klinisk funn 1 og 2 som beskrevet ovenfor.

Behandling

1. Hindre tilstivning 2. Symptomatisk
­ fysioterapi ­ antiflogistika
­ egentrening  
3. Hofteprotese (10%) 4. Perifere artritter
  behandles som ved RA

Håndtering i praksis

Still aldri diagnosen uten positivt rtg.­bilde av iS­ledd! Ta ikke HLA B27 som et ledd i utredningen ­ kun 10% av alle HLA B27­positive utvikler Bekhterev.

Diagnosen stilles av reumatolog. Kontroll minst en gang årlig av: Schober, brystmål, auskultasjon over cor. Ved tilstivning henvises til fysioterapeut (gratis). Fysioterapeut bør instruere i å ta daglige øvelser for å hindre tilstivning. Gi ikke prednison!


Mb.Bekhterev med høy kyfosering

2. REAKTIVE ARTRITTER

Definisjon

Steril artritt med klinisk eller mikrobiologisk indikasjon på forutgående ekstraartikulær infeksjon som utløsende arsak. Den bakterielle infeksjonen er enten gastrointestinal eller urogenital, og alle bakteriene er kjent for å kunne overleve intracellulært.

Diagnose

Vanlige agens i GI­traktus som utløser steril artritt:
­ Yersinia ­ Salmonella
­ Shigella ­ Campylobacter

Agens i urogenitaltractus:
­ Chlamydia

Klinikk

Asymmetrisk oligoartritt, hovedsakelig i underekstremitetene.
Entesopatier i form av achillestendinitt, plantar fasceitt og hælsmerter kan sees. Ryggsmerter er ikke uvanlig, og akutt sacroileitt kan demonstreres røntgenologisk hos 28%. Andre symptomer kan være uretritt og asymptomatisk cervicitt, samt conjunctivitt og uveitt. Mucokutant engasjement kan sees som balanitt, keratoderma blenorrhagica og munnsår.

BehandIing

Bruk av antibiotika er omstridt, men anbefales ved post­chlamydia artritt (tetracyclin i dobbel dose 4 uker). Antiflogistika. Ved kronisk artritt anbefales Metotrexat. Intraartikulære steroider.

Prognose

De fleste blir friske, men den akutte episoden kan være dramatisk og langvarig over måneder. Hyppigheten av utvikling av kronisk artritt er omstridt (25%?).

Reiters syndrom

En spesiell form for reaktiv artritt med triaden artritt, steril uretritt og steril conjunctivitt. Sees hovedsakelig hos yngre og middelaldrende menn. Asymmetrisk artritt sees hos 90%. Mindre enn halvparten har også akutt sacroileitt.

Artritt opptrer 2­3 uker etter uretritt eller diare. Feber, ryggsmerter og dårlig allmenntilstand kan opptre i initialfasen. Hyppigst affisert er knær, ankler, håndledd og føtter. Prostatitt påvist hos 80%. Unilateral eller bilateral conjunctivitt sees hos 40%. Hos hele 10% er det beskrevet aortainsuffisiensutvikling ved langvarig sykdom.

Husk å teste for HIV.
15%­50% har residivepisoder. Ca. 20% utvikler kronisk artritt eller sacroileitt som hemmer dem i arbeidssituasjonen.

Behandling

Som for reaktiv artritt.

Håndtering i praksis

Få frem i anamnesen diare eller uretritt 2­3 uker før artrittepisoden. Asymmetrisk artritt er suspekt ­ likeledes samtidig conjunctivitt og eventuelle ryggsmerter. Ta prøve på chlamydia fra uretra. Gi antiflogistika. Henvis til reumatolog.

3. ARTRITT VED INFLAMMATORISKE TARMSYKDOMMER

Definisjon/forekomst

Artritt i forbindelse med inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs colitt. Artritt kan sees hos ca. 20%, men har også vært funnet hos 62%. Artritten sees i få ledd, er asymmetrisk og flyktig. Affiserer hovedsakelig små og store ledd i underekstremitetene. Kronisk utvikling kan sees. Ved ulcerøs colitt forsvinner ofte plagene når tarmen fjernes, men ikke ved Crohn.

Sacroileitt kan sees hos 10­20% og spondylitt hos 7­12%. Andre kliniske funn assosiert med disse tarmsykdommene er erytema nodosum, pyoderma gangrenosum og uveitt. Artritt kan også sees ved Whipples sykdom, coeliaci og intestinal bypass.

BehandIing

Antiflogistika (OBS! Forverrelse av tarmsykdommen). Sulfasalazin.

Håndtering i praksis

Gi antiflogistika med forsiktighet (forverring av tarmsykdommen).
Dersom ikke effekt, henvis til reumatolog.

4. PSORIASIS ARTROPATI

Definisjon/forekomst

Inflammatorisk leddsykdom som er assosiere med psoriasis. Rundt halvparten av psoriasispasientene har diverse reumatiske plager, og opptil 5­10% har artrittsykdom. Det er hovedsakelig pasienter med betydelig utbredning av hudaffeksjonen som får inflammatorisk leddsykdom. Hud­ og leddaffeksjonen følger imidlertid ikke hverandre parallelt, og leddaffeksjon kan komme før utslett kan påvises hos ca. 10%. Finnes i alle aldre, men vanlig debutalder er 30­50 år.

Følgende artritt­typer kan sees ved psoriasis:

  1. Artritt i ytterledd på fingre og tær. Den klassiske psoriasis artritt sees hos 5% av alle med psoriasis og hos halvparten av alle med annen type psoriasisareritt. Samtidige negleforandringer vanlig (tykke negler, pitting, løsning).
  2. Asymmetrisk oligoareritt
    Den vanligste formen. Sees i både store og små ledd. Typisk er daktylitten ­ pølseformet opphovnet enkel tå eller finger.
  3. Symmetrisk polyartritt
    Vanlig ­ utgjør 1/4 av psoriasisarrtittene. Ligner RA, men mangler Waalers prøve, noduli og røntgenologiske erosjoner.
  4. Mutilerende artritt
    Utgjør bare 5% av alle psoriasisartrittene. Destruksjoner og absorbsjon av fingres ytterledd. Teleskopfingre.
  5. Sacroileitt
    Assosiere med HLA B27 og kan påvises hos opptil 40% av psoriasispasientene.

Behandling

Som for RA og eventuelt Bekhterev. Ved bruk av antimalariamidler skal man være oppmerksom på mulig fare for oppblussing av psoriasis. Er likevel ikke kontraindisert. Metotrexat eller cyclosporin A er godt egnet, fordi man da behandler både hud­ og leddaffeksjon.

Prognose

I de fleste tilfelle er psoriasisartritt en mild sykdom hvor pasientene ofte klarer å fungere i arbeidslivet. Ved de alvorligste formene med tung behandling er risikoen økt for hjerteinfarkt og infeksjoner, og bildet ligner på RA.

Håndtering i praksis

Eksaminer på psoriasis. Bruk antiflogistika. Henvis til reumatolog.

index
forrige LOGO opp LOGO neste LOGO