Hva er leddgikt?

Kronisk betennelse


Symmetri		 Leddgikt ( Rheumatoid artrit) er en kronisk revmatisk betennelse i ledd. Denne betennelsen er kan angripe ledd, og kan ofte føre til gradvis Ødeleggelse av leddene. 1 motsetning til andre revmatiske sykdommer som gir betennelse i ledd, er det typisk for leddbetennelsen ved leddgikt at den er symmetrisk (begge håndledd, begge knær, begge skuldre etc.) Den revmatiske betennelsen kan ogsa finnes i indre organer (lunger, hjerte, nyre, nerver, blod, hud, øye).

Hva er typisk for den revmatiske betennelsen?

  Den vanligste form for betennelse som de fleste kjenner til, er betennelse i en finger forårsaket av forurensing (bakterier ) i sår. Fingeren har da alle kjennetegnene på betennelse- hevelse, varme, verk, og nedsatt funksjon av fingeren . Alle kan få en slik betent finger, men denne formen for betennelse gir seg alltid - oftest av seg selv eller ved hjelp av penicilin.




Tradisjonell
betennelse

Annen type
betennelse





Kronisk




Overstimulert immunapparat		 Den revmatiske betennelse som man finner ved leddgikt skiller seg fra svullefingeren på en rekke punkter. For det første vet man ikke hva som starter betennelsen. Det er heller ikke alle som kan få leddgikt - de som får denne sykdommen synes å være disponert for det. Dette har man vist ved at det er visse vevstyper (cellenes egne fingeravtrykk) som synes å gå igjen hos de som har leddgikt.

Den revmatiske betennelsen går vanligvis ikke over av seg selv eller ved behandling - den blir kronisk. Det som imidlertid er likt for svullefingeren og den revmatiske betennelsen i ledd er de typiske kjennetegnene for betennelse: hevelse, varme, verk og nedsatt funksjon. Årsaken til at den revmatiske betennelsen oppfører seg annerledes enn andre betennelser skyldes "feil" i kroppens immunapparat. Mens immunapparatet hos friske har som hovedoppgave å beskytte kroppen mot Ødeleggende bakterier, virus og sopp som kommer utenfra, angriper immunapparatet hos leddpasienter dessuten kroppens eget vev som igjen fører til Ødeleggelse av vevet. Immunapparatet er derfor på mange måter overstimulert.

Hva er leddgiktslignende sykdommer?




Leddgikts-
likninede		 En rekke revmatiske sykdommer kan gi revmatisk betennelse i ledd som kan ligne den betennelsen man ser ved leddgikt. Leddbetennelsen ved disse sykdommene er imidlertid ofte mindre uttalt og mindre ødeleggende, og symmetrien som man ser ved leddgikt er mer sjelden. Leddgiktslignende sykdommer omfatter hovedsakelig:
  • psoriasisleddgikt
  • Bekhterevs sykdom
  • bindevevssykdommer (systemisk lupus erythematosus, Sjøgrens syndrom, sclerodermi, myosit)
  • reaktiv artritt etter infeksjoner
  • leddbetennelse ved indremedisinske sykdommer
  • Urinsyregikt (podagra)

Hva fører leddbetennelsen til ved leddgikt?

  I begynnelsen gir betennelsen hevelse og verk i leddene. Betennelsen fører så gradvis til ødeleggelse av leddhinne, brusk, ben og støtteapparatet rundt leddet. Ødeleggelse av støtteapparatet fører til at leddet blir ustabilt og feilstillinger kan opptre. Slarkeledd er vanlig når leddkapsel og leddbånd ødelegges på denne måten. I langtkomne tilfelle kan leddet stivne helt til (ankylose). Denne tilstivningen kan ofte skje i en ugunstig stilling.

Hvem får leddgikt?

Alle
aldersgrupper		 Leddgikt kan starte i alle aldersgrupper - fra spebarnsalder og oppover. Det vanligste er imidlertid at sykdommen starter i alderen 45-60 år. Hvert år får 120 barn leddgikt i Norge, og totalt regner man at ca. 1400 voksne får leddgikt i Norge hvert år. Det er 2-3 ganger sa mange kvinner som menn som får sykdommen. Leddgikt er utbredt over hele verden. Det er ikke mer leddgikt i områder med rått og kaldt vær sammenlignet med strøk hvor det er varmt og tørt.



2-3 ganger flere
kvinner enn menn

Er leddgikt en sjelden sykdom?


Nedgang		 Vi regner at 0,5-1 % av Norges befolkning (20-40 000 mennesker) har leddgikt. Det synes å være en viss nedgang av hyppigheten av leddgikt, og det har vært spekulert på om dette skyldes bruk av P-pillen.

Er leddgikt arvelig?

Arvelig Det er sjelden at leddgikt er arvelig i den forstand at sykdommen oppstår hos barn av foreldre med leddgikt.

Muligheten (disposisjonen) til å utvikle leddgikt er imidlertid arvelig. Det betyr at leddgikt kan dukke opp noen generasjoner senere. Leddgikt har av samme grunn en tendens til å hope seg opp i familier.

Hvordan begynner leddgikt?


Forskjellige
typer
angrep		 Hos de aller fleste kommer sykdommen snikende over måneder med uttalt tretthet og ledd som er hovne, ømme og stive. Det er ikke uvanlig at mange har plager med muskelsmerter og senebetennelser i lang tid før sykdommen bryter ut. De leddene hvor sykdommen vanligvis begynner er håndledd, håndrotsledd, fingerledd og forfotsledd. Hos noen starter sykdommen akutt over natten med hevelse og verk i en rekke ledd. Hos andre starter sykdommen i ett enkelt ledd (vanligvis kneledd), og blir der lenge før det så kommer i flere ledd.

Hvilke plager gir leddgikt?




Veske
mengde

Hevelse

Hevelsen i leddene gjør det vanskelig å bøye leddene på grunn av innskrenket bevegelighet. Denne hevelsen er ofte mest synlig i fingerleddene, men kan være vanskelig å se i andre ledd. Hevelsen skyldes både Øket veskemengde i leddet og betent leddhinne. Veskemengden kan av og til bli så betydelig at den må tappes ut av leddet. Hevelsen kan reduseres ved nedkjøling av leddet og ved bruk av medisiner. (se under behandling)



Bankende,
varm
smerte

Verk

Når man trykker på et betent ledd er det oftest smertefullt. Likeledes er det ofte smertefullt å bevege et slikt ledd. Den verken man har i betente ledd varierer vanligvis mye i løpet av dagen, og er gjeme verst om kvelden. De fleste opplever verken som bankende og varm, omtrent som å ha en betent finger. Når leddet er Ødelagt og helt stivnet til forsvinner smerten - samme effekt oppnås ved å stiv gjøre leddet med operasjon.



En varm dusj

Stivhet

Muskulaturen rundt betente ledd har en tendens til å stivne til når de ikke beveges. Det fører til uttalt stivhet om morgenen og når man har sittet lenge i ro. Det hjelpe på stivheten å holde seg i lett aktivitet og å holde seg varm - en varm dusj om morgenen kan gjøre underverker En rekke medisiner har også god innvirkning på stivheten.


En varm dusj




Redusert
funsjon

Nedsatt funksjon

Muskulaturen rundt betente ledd blir ofte svakere når betennelsen i leddet er aktiv. Dette fører til svekket kraft og nedsatt evne til å bruke leddet på samme måte som før. Vanlige daglige gjøremål kan da bli vanskelige å utføre i aktive sykdomsperioder. Det er ikke uvanlig å miste ting ut av hånden og å ha problemer med å skjære brød og ost. Redusert funksjon av leddet skyldes derfor flere forhold - hevelse, verk og nedsatt kraft. Når disse forholdene bedres ved behandling, bedres også leddets funksjon.


Nedsatt funksjon







Lav blodprosent

Tretthet

Sykdommen begynner ofte med uttalt tretthet, og tretthet er plagsomt, spesielt i de aktive periodene av sykdommen. Denne trettheten bedres vanligvis ikke av mer ro, hvile eller søvn.

Trettheten skyldes sykdommen i seg selv, og den lave blodprosenten som ofte følger sykdommen. Trettheten kan også skyldes problemer med stoffskiftet, som kan opptre ved leddgikt. Når sykdommen faller til ro med behandling, bedres også trettheten.

Det er vanlig at sykdommen varierer mye i aktivitet, og at gode og dårlige perioder avløser hverandre. Stress virker ofte negativt, idet sykdomsplagene da ofte oppleves verre.


Tretthet

Virker været inn på leddgikt?






Individuell
opplevelse		 De aller fleste med leddgikt opplever at været innvirker på plagene. Dette er ikke overtro - det er dokumentert vitenskapelig. De fleste opplever at både stivhet og verk blir verre i rått og kaldt vær, og det er også vist at overskyet og vindstille vær kan forverre plagene. Opplevelsen av at dårlig vær innvirker på plagene er imidlertid svært individuell, men de fleste er enige om at at hurtige skiftninger i været virker negativt inn på plagene. Selv om dårlig vær virker inn på plagene, virker det ikke inn på selve sykdommen. Leddgikt er like Ødeleggende hvor man enn måtte bo i verden, og leddgikt på Vestlandet er ikke "styggere" enn leddgikt i Spania. De fleste norske leddgiktspasienter vil oppleve plagene klart mindre ved å reise til Spania, men sykdommen går sin gang uansett været. Sterk varme kan imidlertid forverre plagene hos enkelte.

Virker kosten inn på leddgikt?





Glutenfri kost


Faste


Temahefte		 Mange som har leddgikt opplever at kosten kan virke inn på plagene. Både svinekjøtt, fruktsafter, glutenholdig brødmat og sukkerrik mat har vært beskyldt for å forverre plagene. Slike opplevelser er imidlertid svært individuelle, og det er viktig at hver enkelt finner frem til hva som er best for seg. Man kan finne frem til dette ved å utelukke mat man har mistanke til kan forverre plagene for å se om man da blir bedre. Ofte kan dette være vanskelig å gjøre selv, og man kan da få råd av en kostholdsekspert. Ut fra vitenskapelige undersøkelser vet vi at noen blir bedre av å spise glutenfri kost, og mange blir noe bedre ved tilskudd av omega-fettsyrer (supertran) Faste, ved kun å drikke grønnsaks safter, virker ofte gunstig inn på plagene - men bare så lenge fasten varer! Det viktigste med kosten ved leddgikt er at den er variert og sunn og inneholder de nødvendige vitaminer og nødvendige tilskudd. Endringer av kosten kan kanskje bedre plagene, men virker ikke vesentlig inn på sykdommen. Vær skeptisk til alle kommersielle tilbud om kosthold de holder vanligvis ikke hva de lover. Se forøvrig eget temahefte: Kosthold og revmatisme, av ernæringsfysiolog Margaretha Haugen, NRF 1995.


Kosthold

Hvordan stilles diagnosen?




Sjekkliste		 Det kan ofte ta lang tid før diagnosen stilles hos lege. dette skyldes at sykdommen ofte bruker tid på å utvikle seg, og i begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Når revmatologen skal stille diagnosen brukes en liste som inneholder flere spørsmål:
  • morgenstivhetens varighet
  • antall betente ledd
  • betennelse i håndens ledd
  • om leddbetennelsene er symmetriske
  • røntgenforandringer i leddene
  • revmatiske knuter i huden
  • påvisning av revmatoid faktor i blodet








Høy senkning		 Dersom minst 4 av disse punktene er positive, stilles diagnosen leddgikt. Punktene som det spørres om må ha vart i minst 6 uker. det er en utbredt misforståelse at diagnosen lett kan stilles ved bare å ta en enkelt blodprøve (revmatoid faktor, Waalers prøve, "leddgiktsprøven"). Positiv prøve kan påvises hos 80% av leddgiktspasientene, men opptil 5% av befolkningen har denne prøven positiv, og en rekke andre sykdommer gir utslag på denne prøven. Denne prøven er derfor lite egnet til alene å stille diagnosen, og dersom denne prøven er positiv, er det ikke ensbetydende med at man har eller vil få leddgikt. Mange med leddgikt forbinder tretthet og uopplagthet med høy senkning. Senkningen i seg selv gir ikke tretthet, men høy senkning er uttrykk for aktiv sykdom som gir tretthet.

Leddgikt hos barn




Vekst-
forstyrrelser





Utbrenning		 I Norge får 120 barn leddgikt hvert år, og vi regner at 1200 barn og unge under 16 år har leddgikt. Hos barn og unge angripes få ledd oftere (50%) enn hos voksne, og noen (5-19%) utvikler en alvorlig type leddgikt med høy svingende feber og dårlig allmentilstand. De Øvrige har en type leddgikt, som ligner leddgikt hos voksne, med betennelse i mer enn 5 ledd.

Leddgikt hos barn kan gi vekstforstyrrelser, og det er også vanlig med regnbuehinnebetennelse i Øynene.

Barneleddgikt, hvor få ledd er angrepet, har ofte bedre prognose enn leddgikt hos voksne. Det er ikke uvanlig at denne typen barneleddgikt brenner ut, og ca.85% av disse barna har full funksjon, eller nesten full funksjon, 25 år etter at sykdommen startet.

Behandlingen av barneleddgikt er i Norge sentralisert til Rikshospitalet (Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus).

Hva med svangerskap og fødsel?




Reduserte
leddplager		 De fleste kvinner med leddgikt opplever at graviditet fører til en betydelig reduksjon av leddplagene så lenge graviditeten varer. De opplever at de kan minske medisinforbruket og at allmentilstanden bedrer seg. Sykdommen vil imidlertid ofte blusse opp etter fødselen, slik at denne bedringen er kortvarig. De aller sykeste blir vanligvis rådet til å vente med graviditet til sykdommen er kommet bedre under kontroll.

Fødselen er vanligvis ikke mer komplisert enn for andre, men de som har alvorlige hofteproblemer må ofte føde ved keisersnitt. En del av de medisinene som i dag brukes til behandling av leddgikt kan ikke brukes under graviditet på grunn av fare for fosterskade.

Dersom du har spørsmål om leddgikt, svangerskap og fødsel kan du ta kontakt med Opplysningskontoret for gravide reumatikere, Regionsykehuset i Trondheim. Se også eget informasjonshefte om graviditet hos reumatikere, tidligere utgitt av Norsk Revmatikerforbund.



Svangerskap

Spesielle former for leddgikt




Akutt
betennelse

Palindrom leddgikt

Akutt betennelse i en rekke ledd av noen døgns varighet kalles palindrom leddgikt. Disse anfallene kan komme med år, eller ukers mellomrom. Disse kortvarige betennelsene etterlater ingen skade i leddene, men man regner likevel med at halvparten på sikt vil utvikle vanlig leddgikt.



Dramatisk

Stills syndrom

Dette er en sykdom som hos voksne har en rask start med flyktig utslett, hØy svingende feber og ofte leddbetennelser. Tilstanden kan virke dramatisk med svært dårlig almentilstand, men de fleste blir bra med riktig behandling så snart diagnosen er stillet. Langvarig behandling er ofte nødvendig, men de fleste blir friske på sikt. Man regner at ca l/5 utvikler vanlig leddgikt.

Er leddgikt en farlig sykdom?

  Forløpet av leddgikt er svært varierende fra den ene pasient til den andre, og det finnes alle typer leddgikt, fra de helt uskyldige til de svært alvorlige. Man trodde lenge at leddgikt var en plagsom og smertefull sykdom som man døde med og ikke av. Dette synet har endret seg de siste årene på bakgrunn av forskningsresultater blant annet i Norge. Vi vet nå at de aller sykeste har en redusert levetid med 3- 1 0 år på grunn av sin sykdom. Den moderne behandlingen har imidlertid vist seg å forlenge levetiden hos denne gruppen.

De aller fleste med leddgikt lever imidlertid like lenge som alle friske. Selv om leddgikt er en ødeleggende sykdom i leddene, er det bare en liten gruppe som opplever at mange ledd blir helt eller delvis ødelagt. Takket være moderne behandling er det i dag meget sjelden at leddgiktspasienter ender i rullestol.

Kan leddgikt helbredes og brenne ut?




Kronisk
sykdom		 Leddgikt er en kronisk sykdom, og det finnes i dag ingen helbredende behandling. For de fleste er sjansen for at sykdommen skal brenne ut svært liten. For barneleddgikt hvor få ledd er angrepet er derimot muligheten for at sykdommen brenner ut god.

Det finnes en type leddgikt som er så mild at de som har denne typen ikke ikke søker lege fordi plagene er ubetydelige. Av denne grunn ser ikke revmatologene disse pasientene, men vi vet at helbredelsesprosenten er høy uten behandling. Vi vet ikke hvor mange som har denne typen leddgikt, men alt tyder på at den er svært sjelden.

Behandling av leddgikt

 

Revmateam.

Å behandle leddgikt krever innsats fra et helt team av fagfolk. Slike revmateam finnes ved alle revmatologiske sykehusavdelinger rundt omkring i landet, og de samarbeider nært i behandlingen av hver enkelt leddgiktspasient.


Revmateam

 

Revmatolog

Revmatologen er spesialisten som stiller diagnosen og bestemmer hvilken behandling pasienten skal ha. Sammen med pasientens almenpraktiker følger revmatologen opp virkningen av behandlingen og av sykdommen forøvrig. Det tar vanligvis 6-7 år å utdanne en revmatolog etter endt embetseksamen.

Sykepleier

Ved innleggelse i sykehus er det sykepleieren som vanligvis koordinerer arbeidet i revmateamet. Sykepleieren er også pasientens kontaktledd til de forskjellige behandlingsinstitusjonene, og er viktig når det gjelder informasjonen som gis om sykdommen til pasientene.

Fysioterapeut

Fysioterapeuten arbeider for å minske smerter og bedre funksjonen ved hjelp av fysikalsk behandling og opptrening. Fysioterapeuten har derfor en viktig oppgave både i den aktive fasen av sykdommen, og ikke minst i oppbyggingsfasen når sykdommen har roet seg ned.

Ergoterapeut

Ergoterapeuten har hjelpemidler til disposisjon som gjør det lettere for leddgiktspasientene å fungere i dagliglivet. Det kan være hjelpemidler til bruk på kjøkkenet, eller det kan være spesialskinner eller støttebandasjer som ergoterapeuten lager, tilpasset hver enkelt.

Sosionom

Sosionomen hjelper til å rehabilitere leddgiktspasienten ved å legge forholdene til rette i hjemmet og arbeidsplassen. Sosionomen har oversikt over hvilke rettigheter og muligheter leddgiktspasienten har i forhold til det offentlige støtteapparatet og i forhold til stønader fra trygden.

Ortopedingeniør

Lager fottøy og diverse støttebandasjer etter mål tilpasset den enkelte pasient.

Revmakirurg

Omtrent halvparten av alle leddgiktspasienter blir operert for sine plager, og mange av disse gjennomgår en rekke operasjoner. Det er egne ortopeder eller håndkirurger som utfører disse operasjonene, og det er i prinsippet fire typer operasjoner som utføres:
  1. Synovectomi. Den betente leddhinnen skrelles vekk dersom denne gir mye hevelse og smerte. Denne operasjonen brukes vanligvis tidlig i sykdomsforløpet på ledd hvor det er lite ødeleggelse.
  2. Rekonstruksjon. Feilstillinger kan rettes opp ved å stramme leddkapsler, flytte senefester, fjerne ødelagte ledd etc.
  3. Innsetting av proteser i ødelagte ledd (hofte, kne, ankel, skulder, albue, fingre).
  4. Stivgjøring av ødelagte ledd for å minske smerter.

Medisinsk behandling




Effektiv
behandling




Bivirkninger		 Det finnes i dag en rekke medisinske behandlingstilbud som har dokumentert virkning på leddgikt. De virker ved å dempe betennelsesprosessen i leddene, og derved redusere hevelsen, verken og den reduserte funksjonen. Effektiv behandling gjør også at trettheten blir mindre uttalt, blodprosenten stiger og senkningen faller. Det er viktig at behandlingen startes tidlig, så snart diagnosen er stilt. Den medisinske behandlingen er viktig, men utgjør bare en del av behandlingen og kombineres med de andre behandlingstilbudene som gis av revmateamet. Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisinsk behandling som er best egnet, mens almenpraktikeren har som oppgave a passe på at medisinene ikke gir for store bivirkninger. Bivirkninger er nemlig svært allminnelig ved bruk av disse medisinene, og det er ikke uvanlig at behandlingen må stoppes på grunn av dette. Det er meget viktig at det tas blodprøver med jevne mellomrom for å kunne oppdage og derved hindre alvorlige bivirkninger. Etter en tids bruk er det heller ikke uvanlig at medisinene mister sin virkning og må erstattes av andre medisiner.

De symptomlindrende medisinene har rask virkning, men ingen langtidseffekt. De sykdomsdempende medisinene derimot demper sykdomsaktiviteten, men for en del av disse kan det ta måneder før virkningen kommer. Dersom en medisin har god virkning, fortsetter man å bruke medisinen uten stans inntil bivirkninger kommer eller virkningen opphører. Det er ikke uvanlig å kombinere flere av disse medisinene for å oppnå bedre virkning.

Symptomlindrende behandling

 






Mageplager

Antifiogistika

Dette er lette betennelse dempende medisiner som de fleste leddgiktspasienter bruker daglig. De virker hovedsaklig ved å redusere stivhet og verk, men kan også minske leddhevelsen. Disse medisinene virker fra dag til dag, og har ingen langsiktig virkning på selve sykdommen. Siden disse medisinene hovedsakelig virker ved å redusere plagene kan man i gode perioder prøve å redusere dosen. Noen av disse medisinene fåes i håndkjøp, men de fleste er reseptpliktige.

Disse medisinene er kjent for å kunne gi mageplager i form av for mye syre. Det er derfor viktig å gi beskjed til legen dersom man får halsbrann, smerter i magen eller andre plager. Disse medisinene bør ikke kombineres med alkohol. Medisinene kan utløse astmaanfall hos astmatikere.

Et utvalg av de mest brukte av disse medisinene er Naprosyn, Naproxen, Napren, Pirox, Orudis, Brufen, lbux, Voltaren, Brexidol, lndocid, Confortid.

Smertestillende

De vanligste midler som brukes mot smerter inneholder paracetamol. Det brukes også smertestillende hvor paracetamol er kombinert med andre stoffer som virker smertestillende (eks: Paralgin Forte, Pinex Forte), men det er en viss risiko for utvikling av avhengighet ved bruk av slike medikamenter.

Sykdomsdempende behandling




Injeksjoner

Gull

Gullinjeksjoner har vært brukt i generasjoner i behandling av leddgikt. 1 begynnelsen gis sprøytene hver uke, men etter 12-20 uker gis sprøytene hver måned.

De vanligste bivirkningene er forskjellige former for utslett, feber, sår i munnen og eggehvite i urinen.

Virkningen kommer etter 3-6 måneder. Gull finnes også i tablettform (Ridaura). Tablettene har mindre virkning og færre bivirkninger enn sprøytene.




Cellegift

Metotrexat (Emtrexat)

Dette er en cellegift som nå er blitt den mest brukte medisinen i behandling av leddgikt. Fordelen med metotrexat er hurtig innsettende virkning (4-8 uker), god effekt og sjelden alvorlige bivirkninger. Dosen er langt mindre enn det som brukes i kreftbehandlingen, og alvorlige bivirkninger er derfor sjelden. Det vanligste er leverpåvirkning, men det er vanligvis lett å korrigere. Tablettene (2- 1 0 tabl.) tas en gang i uken.

Salazopyrin

Dette er en medisin som brukes ved forskjellige betennelser i tarmene, men som også virker på leddgikt. Virkningen kommer etter 4-6 måneder. Vanlig bivirkning er utslett og feber. Kan brukes ved graviditet.




Kontroll
øyelege

Antimalariamidler (Kloroquinfosfat, Plaquenil, Erocoquin)

Disse medisinene har vært brukt i generasjoner i behandling av leddgikt, og fordelen er beskjedne og få bivirkninger i forhold til virkningen. Krever kontroll hos øyelege hvert halvår. Virker etter 3-6 måneder. Utslett og mageplager er de vanligste bivirkningene.



Cellegift

Imurel

Dette er en cellegift som har virkning på leddgikt. Virker etter 3-6 måneder. Vanligste bivirkninger er påvirkning av lever og hvite blodlegemer. Kan brukes ved graviditet.

Sandimmun

Ved alvorlig leddgikt hvor annen behandling ikke har hjulpet kan denne medisinen brukes. Behandlingen er meget kostbar. Vanlige bivirkninger er høyt blodtrykk og nyrepåvirkning som vanligvis lar seg korrigere. Kan brukes ved graviditet.


Lite brukt

Cuprimin

Ble tidligere mye brukt i behandlingen av leddgikt. På grunn av mye bivirkninger brukes denne medisinen lite i dag.


God effekt

Korticosteroider (prednison, prednisolon).

Disse medisinene har en meget hurtig og god effekt på leddgiktsplagene. Mange bruker en liten dose (5-7,5mg daglig) som et supplement til annen behandling. Ved alvorlig sykdom brukes høye doser. Problemet ved bruk av cortison er bivirkninger ved langstidsbruk. De vanligste langtidsvirkningene er benskjørhet, tynn hud og Øket infeksjonstendens. For å unngå dette er det viktig 'a bruke disse medisinene i lave doser og helst over kortere perioder. Benskjørhet kan motvirkes på forskjellige måter, og din lege kan gi deg råd om dette. Kan brukes i graviditet.


Reduserer
ødeleggelse av
ledd

Kortisonsprøyter i ledd

Ved kraftig betennelse i ledd med mye smerter og mye hevelse kan kortisonsprøyter satt direkte i leddet være svært nyttig. Virkningen kommer ofte i løpet av ett døgn, og bivirkninger er svært sjeldne. Tidligere trodde man at det var grenser for hvor mange sprøyter man kunne sette i et enkelt ledd. Nyere forskning viser imidlertid at cortisonsprøytene kan redusere Ødeleggelsen av leddene, og det er vanligvis ingen restriksjonene på hvor mange sprøyter man kunne sette i et enkelt ledd.


kortisonsprøyte

Hjelper alternativ medisin?

  Ukepressen har stadig oppslag om god virkning av alternativ behandling ved leddgikt, og det refereres oftest til enestående enkelttilfelle. De fleste som har leddgikt har prøvd forskjellige fonner for alternativ behandling med varierende utbytte. Siden leddgikt varierer mye i sykdomsaktivitet, kan bedring hos en pasient som har påbegynt alternativ behandling likeså godt være naturlig bedring av sykdommen som virkning av medisinen. Det som skiller de medisinene vi bruker som revmatologer fra alternativ behandling er at de førstnevnte har dokumentert virkning hos en stor gruppe pasienter, mens det for alternativ behandling ikke foreligger god nok dokumentasjon. Dessuten er bivirkningene grundig kartlagt ved de tradisjonelle medisinene, mens det foreligger få opplysninger om bivirkningene ved bruk av alternative metoder. Den alternative behandlingen er ikke på noen måte fri for bivirkninger.

Hva med trygderettigheter?

  Det foreligger i dag en rekke muligheter for ytelser fra Folketrygden for de som har mye plager på grunn av sin leddgikt. Disse ytelsene gis etter behov, og behovet må dokumenteres. Det er altså ikke nok å ha en diagnose for å kunne søke om stønad - lege må kunne dokumentere at det foreligger en sykdom som igjen kan forklare funksjonsnedsettelsen. Trygdekontoret gir deg informasjon om hvilke muligheter du har, og hjelper deg også å fylle ut de nødvendige skjema. Deretter tar trygdekontoret kontakt med din lege for ytterligere informasjon,

Grunnstønad




Fortløpende
utgifter		 Grunnstønad skal helt eller delvis dekke nødvendige ekstrautgifter som skyldes varig sykdom. Med ekstrautgifter menes de utgiftene som har oppstått på grunn av sykdommen, og som friske personer ikke har. Ekstrautgiftene må være fortløpende, dvs. stadig tilbakevendende. Eksempler på nødvendige ekstrautgifter som gir rett til stønad:
  • transport og reiser
  • spesielt kosthold
  • telefonhold
  • vask og slitasje av klær og sengetøy
Utgifter til egenandeler hos lege og viktigere legemidler kan det ikke søkes dekning for.

Hjelpestønad

Du kan få hjelpestønad hvis du har behov for ekstra privat tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom. Man regner imidlertid at familie i samme husstand bør yte en viss hjelp uten betaling.




Ett års
sykemelding

Attføringspenger

Dersom du har vært sykmeldt i ett år, kan du søke om attføringspenger. Attføringspenger skal dekke utgifter til livsopphold for personer som midlertidig er ute av stand til å utføre arbeid eller skaffe seg arbeidsinntekt. AttfØringspenger gis altså i påvente av at du under behandling skal bli så bra at du igjen kan komme tilbake til arbeidslivet. AttfØringspengene beregnes stort sett på samme måte som uførepensjon, men det gis ikke særtillegg. Det vil si at størrelsen avhenger av tidligere arbeidsinntekt og av hvor mange personer som du forsørger. Medisinsk attføring kan opprettholdes i ett år, mens yrkesmessig attføring kan vare i flere år.

Dersom behandlingen ikke forventes å bedre funksjonen så mye at du kan forvente å komme tilbake til arbeidslivet igjen, kan det søkes om uførepensjon.

Blå resept

De fleste medisiner som brukes i leddgiktbehandlingen fås på blå resept. Et viktig unntak er smertestillende medikamenter og sovemedisiner.


Gratis
behandling

Fysioterapi

Fysioterapi er i hovedsak gratis dersom behandlingen er en nødvendig del av behandling for leddgikt. Man kan få 40 behandlinger fra almenpraktiker og 40 behandlinger fra spesialist, og man kan i tillegg få 40 behandlinger i oppvannet basseng. Disse reglene er for tiden under endring.

Hvordan er behandlingstilbudet i Norge?







70 -80
spesialister		 I Norge finnes det i dag 20 sykehus med revmatologiske avdelinger fordelt i alle fylker unntatt Finnmark og Vestfold. Fire av disse avdelingene er lokalisert på universitetssykehus, og de har ansvaret for undervisning og forskning i sin region. Det finnes en rekke opptrenings institusjoner hvor de med leddgikt kan få behandling i form av opptrening og rehabilitering. Det må imidlertid betales egenandel ved opphold på slike institusjoner med mindre de nylig har fått innsatt protese et stort ledd.

Totalt finnes det 70 -80 aktive spesialister i revmatologi, og behovet er langt fra dekket. Det utdannes 1-3 revmatologer hvert år. Det kan søkes om behandlingsopphold i Tyrkia (tidligere Igalo i Jugoslavia og egenandelen er her betydelig mindre enn ved opphold på opptrenings institusjon i Norge. Oppholdet er her 4 uker, og behandlingen er under kontroll av norsk helsepersonell.

Behandling av leddgikt - framtidsperspektiver

  Det foregår mye forskning for å finne fram til nye og bedre behandlingsmetoder for leddgikt. Forskningen er hovedsakelig rettet mot de cellene i kroppens immunapparat som holder den kroniske betennelsesreaksjonen ved like. Disse cellene kommuniserer ved hjelp av signal substanser kalt cytokiner, og ved å stoppe kommunikasjonen mellom cellene har man vist at man kan dempe sykdommen til dels betydelig. Det utprøves nå en rekke vaksiner rettet mot cytokinene, men det vil sannsynligvis ta mange år før vaksiner eventuelt kan være tilgjengelig for alminnelig behandling. Det er også framstilt medikamenter som kan hemme cytokiner, og noen av disse vil snart være tilgjengelige for det norske markedet.

index opp LOGO