Ab urb. = Ab urbe condita
Agr. = Agricola
Ann. = Annales
BG = De Bello Gallico
CIL = Corpus inscriptorum Latinarum
De arch. = De architechtura
Geo. = Geographia
Germ. = Germania
Gaius Julius Caesar. 1964.Gallerkrigene. Oversatt av J.H. Rosback. Oslo.
Marcus Tullius Cicero: 1917. Orationes: Pro Tullio. Pro Fonteio. Pro Sulla. Pro Archia. Pro Planchio. Pro Scauro. (Scriptorum classicorum Bibliotheca Oxoniensis). Oversatt av A.C. Clark. Oxford.
Marcus Tullius Cicero: Somnium Scipionis (utdrag trykket i Lund 1993)
Titus Livius: Ab urbe condita (utdrag trykket i Lund 1993)
Seneca: Om sinne (utdrag trykket i Lund 1993)
Strabon: Geografien (utdrag trykket i Lund 1993)
Cornelius Tacitus .1968. Germania og Agricola. Oversatt av T. Widt. Oslo.
Cornelius Tacitus. 1988. Annaler . Oversatt av H. Mørland. Oslo.
Vitruvius: 1960.The ten books on architecture. Oversatt
av M.H. Morgan. New York.
Balsdon, J.P.V.D. 1979. Romans and aliens. London.
Barth, F. (ed.). 1969. Ethnic Groups and Boundaries. The Social Organization of Culture Difference. Universitetsforlaget.
Bekker-Nielsen, T. et al. 1989. De få og de mange. Århus.
Berndt, C.H. og R.M. Berndt.1971.The Barbarians. London.
Due, O.S. og J. Isager (red.). 1993. Realitet, idé, ideal. (Imperium Romanum, bd. 1). Århus.
Gardner, J. 1983. The Gallic Menace in Caesar's Propaganda. Greece & Rome 3: 181-189.
Hannestad, N. 1976. Romersk kunst som propaganda. København.
Hannestad, N. 1986. Roman Art and Imperial Policy. Århus.
Hannestad, N. Imperiets speilbilde: billedkunst og monumental arkitektur fra Augustus til Hadrian. I Due et al. 1993: 99-120.
Hedeager, L. og H. Tvarnø. 1991. Romerne og germanerne. (S. Mørch (red.) Det Europeiske Hus, bd. 2). København.
Kremer, B. 1994. Das Bild der Kelten bis in Augusteische Zeit. (Historia-Einzelschriften). Stuttgart.
Levi, A.C. 1952. Barbarians on Roman Imperial Coins and Sculpture. (Numismatic Notes and Monographs No. 123.) New York.
Lund, A.A. 1978. Cæsar som etnograf. København.
Lund, A.A. 1979. Nordens barbarer. Århus.
Lund, A.A. 1993. De etnografiske kilder til Nordens tidlige historie. Århus.
Piggott, S. 1968. The Druids. (Ancient Peoples and Places). Harmondsworth.
Ramage, N.H. og A. Ramage. 1991. The Cambridge Illustrated History of Roman Art. Cambridge.
Ridgway, B.S. 1982. The Gauls in Sculpture. Archaeological News 11: 85-104.
Tierney, J.J. 1960. The Celtic Ethnography of Posidonius. Proceedings of the Royal Irish Academy 60: 189-224.
Torresin, G. For og imot imperiet i samtidens syn . I Due et al. 1993: 141-192.
Wikander, Ø. 1991. Galninger og monster. Medusa, 4: 22-28.
Ørsted, P. 1978. Romersk historieskrivning. København.
Ørsted, P. Det romerske imperium og de andre. I
Due et al. 1993: 93-210.
Dersom kilde ikke er oppgitt, er fotografiene mine egne.
Tegner: Ole Anders Røberg.
Nordlig barbar (tegning av O.A.R.)
Fig. 1: Statue av Julius Cæsar. Capitolmuseene.
Fig. 2: Byste av Cicero. Capitolmuseene.
Fig. 3: Tacitus. Tegning hentet fra C.Deleuran. Illustreret
Danmarkshistorie for folket, 19.
Fig. 4: Den døende galater. Romersk kopi i hvit marmor, funnet på området til Villa Ludovisi. Originalen fra Pergamon ca. 200 f.Kr. Capitolmuseene i Roma.
Fig. 5: Galateren som dreper sin kone og seg selv. Reprodusert etter Due et al. 1993, 176
Fig. 6: Mynt, 135 f.Kr. Antikmuseet i Århus. Reprodusert etter Due et al. 1993, 100.
Fig. 7: Prima Porta-statuen. Kopi i Vatikanmuseet.
Fig. 8: Mynt, Cæsar 49 f.Kr. Bakside. Reprodusert etter Due et al. 1993, 100.
Fig. 9: Mynt, Trajan. Reprodusert etter Due et al. 1993, 113.
Fig. 10: Trajansk dakerstatue. Gipskopi i Museo della Civiltà Romana.
Fig. 11: Constantinbuen. Reprodusert etter Hannestad 1986.
Fig. 12: Statue av barbarkvinne fra Trajans tid. Fra Palazzo Capranica. Gipskopi i Museo della Civiltà Romana.
Fig. 13: Detalj av panseret til Prima Porta-statuen. Reprodusert etter Hannestad 1986.
Fig. 14: Hadrianstatue fra Hierapytna. Nå i Istanbul. Reprodusert etter Hannestad 1986.
Fig. 15: Sarkofag med amasoner. Utsnitt. Midten av 2. århundre. e.Kr. Befinner seg på Capitolmuseene i Roma.
Fig. 16: Sarkofag med romere og gallere. Reprodusert etter Ramage 1991.
Fig. 17: Ludovisisarkofagen. Reprodusert etter Ramage 1991.
Fig. 18: Slagscene fra den store trajanske frisen på Constantinbuen. Reprodusert etter Hannestad 1986.
Fig. 19: Germanernes submissio. Avstøpning fra Marcus Aurelius-relieff på Constantinbuen. Gipskopi i Museo della Civiltà Romana.
Fig. 20-22: Baser med seiersgudinne og barbarer. Fra Diokletians eller Aurelians tid. Gipskopier i Museo della Civiltà Romana.
Fig. 23: Det seirende Roma og det sørgende Gallia. Hvit marmor. En hadriansk versjon av en statue fra Phidias-epoken. Overdelen restaurert på 1500-tallet. På 1500-tallet satt sammen med en sluttstein fra en triumfbue fra Trajans tid, som nå utgjør sokkelen. Befinner seg nå i borggården på Capitolmuseene i Roma.
Fig. 24 og 25: Provinsrepresentasjoner fra Divus Hadrianus-templet. Befinner seg nå i borggården på Capitolmuseene i Roma.
Fig. 26: Trajansøylen. Reprodusert etter B. Brizzi. 1988. The model of Rome and the column of Trajan. Roma.
Fig. 27: Gallisk soldat på Trajansøylen. Reprodusert etter Bekker-Nielsen et al. 1989.
Fig. 28: Krigsfanger på Trajansøylen. Reprodusert etter Due et al. 1993, 102-103.
Fig. 29: Germanere blir halshogd. Marcus Aurelius-søylen.
Reprodusert etter Hannestad 1986.
Fig.30: Figur fra De arch. VI 5. Tegnet i Claris Works etter Morgan 1960.
Fig. 31: Kulturspredningsteorien, figur etter Lund 1993. Laget i Claris Works.
Fig. 32: Kombinasjon av klimasoner og kulturspredning. Egen figur
laget i Claris Works.
Fig. 33: Kart som viser utbredelsen av Romerriket på forskjellige tidspunkt. Reprodusert etter J.H. Schreiner. 1992. Antikkens Historie. Oslo.
Fig. 34: Tegning fra C. Deleuran. 1991. Illustreret Danmarkshistorie for folket, bd. 4.
Fig. 35: Utviklingen av barbarbildet. Egen figur laget i Claris
Works.
Fig. 36: Dekadent romer (tegning av O.A.R.)
Fig. 37: Skjema over syn på barbarer. Laget i Claris Works.
