Bergen som sentrum i bispedømmet

Anna Elisa Tryti
byindex LOGO

(fortsettelse)

Østenfor Nordsjøen - vestenfor Langfjella

kart kart Den siste befatning middelalderens bønder fikk med det kirkelige maktsenteret på Holmen foregikk noen hektiske vårmåneder i 1531: Stein for stein ble den vakre, stolte Kristkirken, selve symbolet for den sterke kirkemakten revet. Av bønder fra kirkesognene rundt Bergen. Bakgrunnen var at de angrepene den fordrevne Christian II og hans kapere rettet mot byen medførte at de kirkelige anleggene på Holmen måtte rives slik at de militære anleggene lettere kunne forsvares. Etter sterkt påtrykk fra kongen gikk biskop Olav og domkapitlet med på å oppgi Kristkirken i februar 1531. Vederlaget var Munkeliv kloster med tilliggende eiendommer og inntekter. Og biskopen sendte brev til bøndene i de enkelte prestegjeld: De skulle komme til byen og være med og rive Kristkirken: 9. og 10. mars fra Hamre, 11. mars fra Lindås, fra Manger 13. eller 14. mars, fra Eivindvik 15. mars. Vi kan knapt tenke oss hvordan dette må ha blitt opplevd etter århundrer med møysommelig kirkelig arbeid for å bygge opp kristne trosforestillinger og respekt for den autoritet og alt det katedralen symboliserte. Denne hendelsen markerer slutten for høymiddelalderens sterke bispemakt.

Ved slutten av middelalderen flyttet tyngdepunktet både for byens økonomiske, religiøse og politiske liv fra Brygge-siden. De kongelige anleggene ble liggende på Holmen, men ved midten av 1500-tallet ble både torg, rådhus og domkirke etablert innerst i Vågen, i den bydelen som var det sørlige endepunktet for middelalderbyen, men som skulle komme til å bli selve hjertet i Bergen, Vågsbunnen.

Avslutningsvis vil jeg tillate meg å anlegge et bypolitisk perspektiv. For det er faktisk slik for Bergen at et historisk tilbakeblikk over hvor viktig den nære sammenheng mellom byen og omlandet og forbindelsene til de internasjonale miljøene var for byens tidlige utvikling kan fungere som den mest offensive bypolitiske framtidsvisjon.

La oss betrakte to kart og se på framstillingen av Norges tilknytning til de internasjonale nettene. Det første kartet viser de viktigste handels-rutene til og fra Bergen på tidlig 1300-tall. Her er Bergen porten mot det internasjonale samfunn. Det andre kartet viser dagens internasjonale kommunikasjonsnett mellom de europeiske byene med tilknytning for Norge via en tung Oslo-region. Bergen er ikke med på kartet en gang. Det kan være på plass med en vestnorsk pekefinger mot de store investeringene over statsbudsjettet østenfor Langfjella. Satt på spissen kan vi spørre om vi her vest skal tillate en utvikling der Oslo blir Norges ene port mot Europa og Norge en eneste stor metropolregion der Kyst-Norges råvarer verdiskrives gjennom hovedstaden.

De fire vestlandsfylkene med 25 % av folketallet står for over 40 % av den samlede vareeksport fra Norge, da er olje og gass ikke medregnet. Bergen ligger i en av de rikeste regionene i verden når det gjelder energitilførsel (vannkraft, olje og gass), med umiddelbar nærhet til store fiskeriressurser og lange skipsfartstradisjoner.

Vi er inne i en periode av europeisk historie der byregionenes betydning øker. Mye tyder på at nasjonalstatene og hovedstadene er i ferd med å miste noe av sin betydning. Nasjonalstatenes Europa er i ferd med å bli byregionenens Europa. Den viktigste bypolitiske utfordringen for Bergen i dag er å være pådriver for en aktiv, regional næringspolitikk og en strategisk utenrikspolitikk, allianser må skapes og opprettholdes med utvalgte byregioner internasjonalt. Fra både fylkeskommune og nabokommuner ønskes det at Bergen skal være motor for regionens utvikling, selve brohodet mot det internasjonale samfunn. Bergen må igjen ta mål av seg til å være hovedstaden for Vestlandet. I mange sammenhenger er det for deffensivt å satse på en snevrere Bergensregion som geografisk avgrensing for det regionale samarbeidet. Det er naturlig med strategier ikke bare for Hordaland fylke. Ofte vil det være riktig å opptre samlet, som et Stor-Vestland - der i alle fall de tre gamle kjernefylkene i Gulatingslagen, Hordafylke, Sygnafylke og Firdafylke er med.

Bergen vokste fram historisk nettopp gjennom sine sentrumsfunksjoner for omlandet - økonomiske, politiske, administrative, kirkelige og kulturelle - og etter hvert som brohode mot Europa for hele det nordafjellske og vestafjellske Norge. Bergen står overfor store utfordringer når det gjelder å samle omlandet og være spydspiss mot det internasjonale samfunn. Det viser at Bryggens Museum virkelig er framtidsrettet når byens sentrumsfunksjoner og forholdet til omlandet er satt opp som tema for vårens onsdagskvelder. Fra den gamle hoved-staden må det utvikles en politikk for Vestlandet - for regionen østenfor Nordsjøen, vestenfor Langfjella.


Litteratur

Bagge,S, Kirken og folket, Norges kulturhistorie 2, Oslo 1979.
Brooke,C.N.L.,The Medieval Town as an Ecclesiastical Centre: General Servey,
Barley, M.W. (red.), European Towns, Their Archaeology and Early History, London etc. 1977, 459-474.
Bull,E., Folk og kirke i middelalderen, Kristiania 1912.
Djupedal,R., Selja i tusen år, Selje 1966.
Daae,L., Om Bergen bispedømme i middelalderen, HT,4.R.I, 1901, 238-88 og 4.R.II,
1904, 32-78, 97-115.
Grimnes, Ø.W., Bergens topografi i middelalderen, Bergens Historiske Forenings
Skrifter 43, 1937, 277-34.
Helle,K., Holmen i Bergen - kongelig og kirkelig sentrum, 88-105,
Onsdagskvelder i Bryggens Museum II, Bergen 1986.
Helle,K., Kongssete og kjøpstad, Fra opphavet til 1536, Bergen bys historie, bd.I.
Bergen-Oslo-Tromsø 1982.
Hommedal,A.T., Selja i Nordfjord, Eit forskningsprosjekt rundt eit kyrkjesenter på
Vestlandet i tidleg mellomalder, Hikuin 20, 93-104, Højbjerg 1993.
Juvkvam,P.(red.), Bjørgvin bispestol,I: Frå Selja til Bjørgvin,II:
Byen og bispedømmet, Bergen 1968-70.
Lidén,H.E., Middelalderens Bergen - kirkenes by, Onsdagkvelder i Bryggens
Museum I, Bergen 1985.
Lidén,H.E. og Magerøy,E.M., Norges kirker, Bergen bd. I og II, Oslo 1980 og 1983.
Miljøministreriet, Danmark på vej mod 2018. Resumé og handling, 1992.
Sandvik,G., Prestegard og prestelønn, Oslo-Bergen-Tromsø 1965.
Seip,J.A., Saettargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon Oslo 1942.
Tryti,A.E., Kirkeorganisasjonen i Bergen bispedømme i første halvdel av 1300-tallet,
Hovedoppgave i historie, Bergen 1987.
Tryti,A.E., Religiøs mentalitet i middelalderen, Onsdagskvelder i Bryggens Museum V,
Bergen 1990.
Vauchez, Andre, Les laics au Moyen Age, Paris 1987.

For kildehenvisninger og ytterligere litteratur, se Tryti 1987.

byindex LOGO
byforri LOGO byopp LOGO byneste LOGO